Historie

Fra Industri til levende bydel – Varmen, Spilderhaug og Badedammen. I 1990-årene startet boligbyggingen på gamle industritomter i østre bydel. Fra 2000 til 2008 økte folketallet med over 20 prosent til 12 707. I januar 2008 var det 13 328 innbyggere i Storhaug bydel, inkludert de bebodde øyene, og i januar 2017 var antallet steget til 16 789 innbyggere.

Bilde: Gatemiljø fra Ryfylkegata

Ryfylkegata

Gata er oppkalt etter den nordøstlige delen av Rogaland. Ordet Ryfylke kommer av Rygjafylket, rygenes område. Flere av gatene i området har navn etter steder i Ryfylke. Tidlig på 1900-tallet ble det reist flere store fabrikker i denne gata og i de tilstøtende gatene. I Ryfylkegata lå flere store bedrifter: Stavanger Blikktrykkeri, Radio Atlantic AS, Borgen Packing og Stavanger Cementvarefabrikk.

Varmen

Gammel og uoffisiell betegnelse for området mellom Lervig og Strømsteinen fra sjøen og opp til Haugesundsgata. Det er forskjellige forklaringer på navnet, mest sannsynlig har det sammenheng med alle hermetikkfabrikkene som lå her i tidligere tider. Når ovnene ble staket opp kom det varm røyk opp av skorsteinene, så mye at det kan ha påvirket temperaturen i området.

Bilde: Varmen
Bilde: Svankevigå
Bilde: Badedammen
Badedammen. Foto: Stavanger Byarkiv

Spilderhaug

STRØMSTEINEN: Til Strømsteinen regnes stort sett området fra St. Hans gate til Svankevigå eller Banavigå, begrenset av skråningen på oppsiden av Verksgata og Øvre Banegate.

DROLLEHÅLÅ: Er navnet på en liten vik i Strømsteinen. Navnet kan ha sammenheng med at bolighusene her lå lile i sjøkanten, doene ble tømt rett i sjøen.

BADEDAMMEN: ligger i Strømsteinen mellom Verven og Badehusgata i Stavanger. Badedammen er byens eldste badeplass med en lang historie. I 1849 står det i bystyreforhandlingene at Badedammen har vært brukt som badested i «umindelige tider». Det har stått mye strid om Badedammen. Ved flere anledninger ble det foreslått å fylle igjen dammen, også kalt «Lusapytten» og «Strømsteinshålå». Men gang på gang protesterte folk. Badedammen var nemlig et yndet badested og en herlig tumleplass for barna i strøket. Arbeidsfolk i fabrikkene i området satte også pris på å ta en dukkert her på varme sommerdager.

Lærerne ved skolene i bydelen forsvarte Badedammen fordi det var en utmerket plass for svømmeopplæring. Her, midt mellom røyken fra hermetikkfabrikkene, var det mange som tok sine første svømmetak og deltok på sine første svømmekonkurranser. Det var ikke uten grunn at elever fra Johannes skole ofte utmerket seg ved sommerens svømmestevner.

Da Bybrua over til Buøy og Hundvåg skulle bygges, greide ikke planleggerne å unngå Badedammen. Derfor er en av brupilarene plassert midt ute i dammen, som fortsatt består, til glede for beboerne i området. En kampestein ved Badedammen bærer et bronserelieff av Halvor Sivertsen, som takk fra folk i bydelen til den populære svømmeinstruktøren og «Badedammens far».

Fra årsskiftet 2003/04 og fram til begynnelsen av juli 2004 var Badedammen stengt. 3,7 millioner kroner ble brukt til å oppgradere Badedammen. Den ble tømt for vann og det ble fylt på ny sand, og en rutsjebane ble anlagt.

Hermetikkbydelen 1880–2002

Lervig er strøket rundt bukten med samme navn, og området nordover langs sjøen mot Spilderhaugvigå. Det fikk følge av et nytt storanlegg i 1899, Stavanger Aktieølbryggeri (overtatt av A/S Tou i 1908). Fordi det ble grunnlagt svært mange fabrikker i løpet av den korte periode 1905–1914 og fordi de naturlig søkte mot samme bydel, kom de uvilkårlig til å bli liggende temmelig tett.

I Lervig fikk vi etter hvert det mest konsentrerte industrimiljøet i byen, med en rekke hermetikkfabrikker, reper- bane, sydvestfabrikk, kalkbrenneri, mekaniske verksteder, jernstøperi, sementvarefabrikk og tinnfabrikk med hagltårn. Det meste av denne virksomheten er nå avviklet, og det foreligger store utbyggingsplaner for området. Navnet Lervig har samme betydning som leirvik, altså leiret jordsmonn og sjøbunn. (kilde: http://erlingjensen.net/Sted/lervig.html)

I områder hvor det er i ferd med å utvikles sentrumsrelaterte funksjoner skal det gjennom den spiselige bydel prosjektet legges til rette for at deler av området kan utvikle et innhold med spennende nye konsepter og funksjoner hvor lokale råvarer, sunn mat og bærekraftige kreative butikk- og servicekonsepter får innpass. Stavanger øst skal i fremtiden stå frem som et pilotområde hvor en bærekraftig byutviklingsprosess er oppnådd gjennom en kreativ og leken tankegang.

Siden oppstart av prosjekt i 2013 har en rekke nye funksjoner og prosjekter knyttet til den spiselige bydel blitt utviklet i området. Områdeutviklingen fortsetter å nå nye høyder også utenfor regien til Urban Sjøfront. Omdømmebyggingen og den solide oppstarten har ført til at virksomheter ønsker seg inn i bydelen, nye arrangementer dukker opp, og andre fysiske tiltak blir gjennomført på ulike nivåer.

"Varmen". Foto: Stavanger Byarkiv
Strømsteinen og badedammen. Foto: Stavanger Byarkiv
Les mer om historien tilUrban Sjøfront!
Vår Historie